Test

Dødsårsaken er som regel knyttet til de første ukene etter sjøsetting. Det kan allerede ved sjøsetting være enkelte individer i smoltgruppen som har skader på finnene som er dødelige. Det er som regel spord-, rygg- eller brystfinner. Når det er brystfinnene som er problemet, så inntrer dødeligheten ofte etter rundt 14 dager. Når brystfinnene er rammet, oppstår det ofte skader i huden rett bak/under, fordi blottede finnestråler skraper opp huden som senere blir infisert med bakterier. Ryggfinneproblemer oppstår ofte hvis fisken har fått for lite tilgang til fôr rett før eller rett etter sjøsetting. Sporden blir ofte rammet de første tre ukene etter sjøsetting og etter dette ser man sjelden slike forandringer igjen.

Bilder - YTRE FORANDRINGER

Sår eller skader på finner er vanlig å se på dødfisk de første fire ukene etter sjøsetting. Sårene kan være plassert på forskjellige steder, men det er ofte brystfinner, spord og ryggfinner som er rammet. Noen individer kan også ha forandringer på flere finner samtidig.

I utsettsfasen kan en se enkelte dødfisk som mangler sporden helt. Disse svømmer dårlig og oppholder seg ofte nære notveggen. Når sporden er borte vil de dø før eller senere hvis de ikke blir plukket aktivt opp av merden.

Sporden kan ha blitt skadet i forbindelse med pumping, og så tar bakterier over og styrer prosessen videre. Det er ofte slik at små hudforandringer og finneskader i ferskvann ofte forverres betydelig og utvikler seg til livstruende sår når fisken kommer i sjøvann. Sjøvann inneholder betydelig mer bakterier og virus enn ferskvann.

Mange som arbeider på sjøen er svært opptatt av ryggfinnekvaliteten til den smolten de mottar. Dette er ofte en overdreven bekymring, da det kan være relativt store forandringer på ryggfinnen uten at fiskens livskvalitet er truet. Blir imidlertid skadene i ferskvann såpass store at basis av ryggfinnen er bragt inn i sykdomsprosessen, kan disse utvikle seg hurtig videre til store sår.

Brystfinneforandringer er mer sannsynlig at kan utvikle seg til finnesår og gi økt dødelighet. Denne typen finneråte/finneskade har ofte sitt utgangspunkt i aggresjon i ferskvannsfasen. Ofte kombinert med at fiskegruppen er kommet svært langt i smoltifiseringsprosessen.

Det som i ferskvann ser svært harmløst ut med kun noen marginale forandringer på brystfinnen som gir blottlagte finnestråler og litt risttap på huden under, eksploderer i alvorlighetsgrad i sjøvann og kan føre til sår som perforerer helt inn til bukhulen, og fisken dør hurtig.