Finneskade - Finneråte
Dødsårsaken er som regel knyttet til de første ukene etter sjøsetting. Det kan allerede ved sjøsetting være enkelte individer i smoltgruppen som har skader på finnene som er dødelige. Det er som regel spord-, rygg- eller brystfinner. Når det er brystfinnene som er problemet, så inntrer dødeligheten ofte etter rundt 14 dager. Når brystfinnene er rammet, oppstår det ofte skader i huden rett bak/under, fordi blottede finnestråler skraper opp huden som senere blir infisert med bakterier. Ryggfinneproblemer oppstår ofte hvis fisken har fått for lite tilgang til fôr rett før eller rett etter sjøsetting. Sporden blir ofte rammet de første tre ukene etter sjøsetting og etter dette ser man sjelden slike forandringer igjen.
NØKKELFAKTA
NAVN:
Finneskade, Finneråte
ÅRSAK:
Ofte aggresjonsrelatert med utgangspunkt i ferskvannsfasen, kan være mekanisk forårsaket, smoltifiseringsrelatert og stressrelatert
TEMPERATUR:
Hele spekteret, størst problemer ved lave temperaturer
TIDSPUNKT:
Hele året, de første ukene etter sjøsetting
FOREBYGGING:
God smoltifisering, varsom håndtering, optimal fôring før og etter sjøsetting, minst mulig stress
SMITTEVEIER:
Ikke smittsom
Finneskade, Finneråte
ÅRSAK:
Ofte aggresjonsrelatert med utgangspunkt i ferskvannsfasen, kan være mekanisk forårsaket, smoltifiseringsrelatert og stressrelatert
TEMPERATUR:
Hele spekteret, størst problemer ved lave temperaturer
TIDSPUNKT:
Hele året, de første ukene etter sjøsetting
FOREBYGGING:
God smoltifisering, varsom håndtering, optimal fôring før og etter sjøsetting, minst mulig stress
SMITTEVEIER:
Ikke smittsom
BEHANDLING:
Ingen mulighet
INDRE TEGN:
Tomt i mage-tarm-trakt
YTRE TEGN:
Skadede finner eller sår
HOVEDKJENNETEGN:
Stygge finner
SPESIELL OPPFØRSEL:
Økt svimeaktivitet
Ingen mulighet
INDRE TEGN:
Tomt i mage-tarm-trakt
YTRE TEGN:
Skadede finner eller sår
HOVEDKJENNETEGN:
Stygge finner
SPESIELL OPPFØRSEL:
Økt svimeaktivitet
FOREBYGGENDE TILTAK
- Gode smoltifiseringsrutiner, unngå oversmoltifisert fisk
- Gode forhold i sluttfasen av produksjonen i ferskvann
- Optimal fôring og normal tetthet i ferskvannsfasen
- Optimal tildeling av fôr etter sjøsetting
ANDRE TILTAK
- Skånsom lasting, transport og lossing
Bilder - YTRE FORANDRINGER

Sporden kan ha blitt skadet i forbindelse med pumping, og så tar bakterier over og styrer prosessen videre. Det er ofte slik at små hudforandringer og finneskader i ferskvann ofte forverres betydelig og utvikler seg til livstruende sår når fisken kommer i sjøvann. Sjøvann inneholder betydelig mer bakterier og virus enn ferskvann.

Mange som arbeider på sjøen er svært opptatt av ryggfinnekvaliteten til den smolten de mottar. Dette er ofte en overdreven bekymring, da det kan være relativt store forandringer på ryggfinnen uten at fiskens livskvalitet er truet. Blir imidlertid skadene i ferskvann såpass store at basis av ryggfinnen er bragt inn i sykdomsprosessen, kan disse utvikle seg hurtig videre til store sår.
Sist endret: Thursday, 8. November 2018, 12:22