Test

Sykdommen er forårsaket av en parasitt som første gang ble påvist i 2002 i Finnmark. Parasitten infiserer oppdrettslaks, villaks, sjøørret og regnbueørret, men klinisk sykdom er kun påvist hos oppdrettslaks. Selve parasitten er funnet i sjøanlegg langs hele Norges kyst, men ser så langt ut til å representere et større problem i Nord-Norge enn resten av landet. De fleste alvorlige utbruddene har funnet sted mellom Tromsø og Murmansk. Problemet ser ut til å være størst på 0-åring utsatt på høsten, og risikoen for å få parvicapsulose ser da ut til å være størst ved utsett i månedene august og september. Sykdommen opptrer på forskjellige måter hva alvorlighetsgrad angår. Det kan variere mellom enkeltfunn på taperindivider, til større primærutbrudd med dødelighet på merd- nivå opp mot 40 %. Fisken blir smittet kort tid etter utsett i sjø, og sykdommen utvikler seg sakte over 4-6 måneder før den plutselig bryter ut som klinisk sykdom. Parasitten angriper pseudobranken som i alvorlige tilfeller kan medføre at fisken blir blind.

Bilder - YTRE FORANDRINGER

Ved et skikkelig utbrudd med parvicapsulose kommer ofte store deler av fisken i merden helt opp til overflaten og virrer målløst omkring. Den reagerer ikke på tilnærming og er fullstendig blind med to store kratre der pesudobrankene skulle vært.

Dødeligheten kan variere mye når et slikt utbrudd finner sted. Sykdommen slår til rimelig synkront i en merd, og fra å ha bortimot null svimere en dag, kan det se slik ut noen få dager senere: Tusenvis av svimere som ligger som et lokk på merden. Helt utrolig når vi vet at fisken ble infisert av parasitten tilnærmet 6 måneder tidligere.

Slik ser altså en normal pseudobrank ut. Den ser ut som en liten gjellebue, fint plassert på motsatt siden av gjellen på innsiden av hvert gjellelokk. Psudobranken har blant annet som funksjon å forsyne øynene med superoksygenert blod og har også oppgaver i kalsiumstoffskiftet.

Her er den sprukket opp, og sporer frigitt. Som vi ser blir det avsatt slikt pusslignende materiale på den ytterste gjellebuen, også siden denne ligger inntil pseudobrankien når gjellelokket er lukket. Når pseudobrankien sprekker opp, frigir den sporer som faller ned til havbunnen hvor den sannsynligvis treffer hovedverten et sted i nærheten av lokaliteten.

Løfter du på gjellelokket til en svimer og ser slike blødninger på peseudobranken er dette ofte relatert til sykdommen parvicapsulose. Dette er altså en svært enkel diagnose å stille i de aller fleste tilfeller.

Som nevnt så vil en parvicapsulose-rammet fisk bli blind hvis begge pseudobrankier rammes. Over tid vil en slik fisk utvikle seg til en lang og tynn taperfisk. Det behøver ikke å dø så mye fisk under et utbrudd, men før eller siden vil en slik fisk dø, og det som er mest vanlig er at den dør som taper, og da gjerne som en direkte følge av at den har fått sår i på vinterstid i tillegg.

Denne fisken har bare to store kratre igjen der hvor psedobrankiene en gang var. En slik fisk er blind og vil aldri få synet igjen. Konsekvensen av at fisken er blind er at den ikke får i seg noe særlig mat. Den avmagres over tid, blir en taper og dør.

Det er ikke mange andre ytre forandringer på en parvicapsulose-rammet fisk enn forandringer på pseudobrankien. Det som imidlertid kan observeres rimelig ofte, er blødninger i øynene.

Her ser vi nok en pseudobrank hvor lite av det opprinnelige vevet er igjen. Dette er i sluttfasen av en infeksjon, og hvor mye som er igjen av pseudobrankien vil avgjøre om denne fisken kan komme seg eller ikke.