Test

nfeksiøs pankreas nekrose (IPN) er en gammel gjenganger i norsk oppdrettsnæring, som har forårsaket store tap gjennom flere tiår allerede. Sykdommen er forårsaket av et lite, men svært hardført virus som det er vanskelig å ta knekken på. Sykdommen var i starten kun knyttet til ferskvannsfasen av oppdrett, men utviklet seg gjennom 90-årene til også å ramme fisk som står i sjøvann. Dødeligheten kan variere fra ubetydelig til massiv, både på karnivå, anleggsnivå, merdnivå og lokalitetsnivå. Siden innføringen av QTL-IPN rogn i 2009, har sykdommen gradvis avtatt i alvorlighetsgrad og blitt mindre vanlig å finne i sjøfasen. Sykdommen fører til ødeleggelser av vev i flere organer, men i hovedsak er det bukspyttkjertelen som rammes, noe som igjen fører til at viktige stoffer for næringsopptak og fordøyelse ikke blir produsert lengre. Sykdommen er svært smittsom mellom fisk og fiskegrupper, siden viruset er et av de sterkeste virusene vi kjenner i oppdrettsnæringen. Det tåler sterk varme, høye temperaturer og uttørkning, samt en rekke andre normale tiltak for å fjerne virus.

Bilder - FORANDRINGER

Til høyre ser vi en normal del av en organpakke med godt med fettvev og bukspyttkjertelvev i normal farge og konsistens. Til venstre samme organpakkedel med fettvev og bukspyttkjertelvev som er helt hvit av farge, i tillegg til blødninger i samme område.

De vanligste innvendige funn er lys lever og punktblødninger i fettvevet mellom blindsekkene. Vanligvis er dette fettvevet helt hvit. Blødningene kan være små eller større punktblødninger, og det hele kan være mer eller mindre uttalt.

Ved infeksjon med IPN kan fisken dø enten akutt pga. høy virusmengde, eller den kan dø på et senere tidspunkt pga. avmagring ettersom bukspyttkjertelen (en del av fordøyelsessystemet) ikke fungerer lengre.

Hvis du mistenker IPN, er det viktigste å se etter blødninger på fettvevet mellom blindsekkene. Bukspyttkjertelen (pankreas) er det organet som blir angrepet. Bukspyttkjertelvevet er imidlertid ikke noe avskilt organ i kroppen, men ligger spredt i fettvevet mellom blindsekkene.

Vanligvis oppstår sykdommen 6-8 uker etter sjøsetting, første sommeren i sjø. Man ser ofte svak fisk som svømmer målløst omkring i vannspeilet. Disse individene reagerer ikke på tilnærming.

Fisk som holder på å dø av sykdommen ser ut som om de forgjeves prøver å holde seg flytende, og det ser av og til ut som at de henger etter kjeften i vannspeilet.