Test

Deformiteter tilhører en gruppe forandringer som ligger under fellesbetegnelsen produksjonslidelser. En deformitet kan skyldes en eller flere sammenvirkende faktorer, og disse kan fremprovosere deformiteter i ulike livsstadier. De mest vanlige deformitetene er knyttet til skjelettet, og det er disse vi oftest finner i matfisk- produksjonen. Ofte settes utviklingen av skjelettdeformasjoner i sammenheng med høye temperaturer i tidlige livsfaser, hurtig vekst og mangel på mineraler. Det er ofte slik at disse ikke er så synlige, mens fisken er liten og i ferskvann, men at de kommer mer til syne etter at fisken er smoltifisert og sjøsatt. Dette på grunn av at fisken i denne perioden vokser svært hurtig og mineraliseringen av knoklene ikke blir god nok, slik at virvelstyrken blir lav. De fleste deformitetene er knyttet til fiskens ryggrad og til fiskens hodeparti.

Bilder - YTRE FORANDRINGER

Deformiteter hos laks i sjø ser vi ofte som «korthaler»; laks som har en kuppelrygg, forkortet haleparti, eller en kropp som fremstår som mer kompakt enn vanlig. Dette kan skyldes sammentrykte eller sammenvokste ryggvirvler. De fleste av disse forandringene oppstår i fiskens bakkropp, bak ryggfinnen.

Deformiteter hos laks i sjø ser vi ofte som «korthaler»; laks som har en kuppelrygg, forkortet haleparti, eller en kropp som fremstår som mer kompakt enn vanlig. Dette kan skyldes sammentrykte eller sammenvokste ryggvirvler. De fleste av disse forandringene oppstår i fiskens bakkropp, bak ryggfinnen.

Det forekommer også individer med deformiteter i ryggsøylen som gjør at ryggraden ikke står i en rett linje, men at den har svingninger til begge sider eller oppover og nedover. Slike ryggrader kalles ofte S- eller Z-formede ryggrader, eller får andre navn i henhold til i hvilken retning de er bøyd eller svinger. Denne typen forandringer skyldes ofte at ryggvirvlene er deformerte, eller at de ikke står rett i forhold til hverandre.

Det forekommer også individer med deformiteter i ryggsøylen som gjør at ryggraden ikke står i en rett linje, men at den har svingninger til begge sider eller oppover og nedover. Slike ryggrader kalles ofte S- eller Z-formede ryggrader, eller får andre navn i henhold til i hvilken retning de er bøyd eller svinger. Denne typen forandringer skyldes ofte at ryggvirvlene er deformerte, eller at de ikke står rett i forhold til hverandre.

Det forekommer også fisk med deformiteter i hoderegionen i sjøvannsfasen, og her er det ofte snakk om deformiteter i overkjeven eller underkjeven. Fisk med overkjevedeformiteter som vi ser over til venstre, kalles fisk med «mopsehode» og fisk med forandringer i underkjeven har fått tilnavnet «papegøyefisk». Som så mange deformiteter har disse ofte sitt utspring i ferskvannsfasen og vil ofte forsterkes betydelig og bli mer synlig i etterkant av smoltifisering og sjøsetting. Dette er kjent, som faser med hurtig lengdevekst og slike perioder har en tendens til å forsterke og synliggjøre deformiteter som er lite synlige mens fisken ennå er i ferskvann.

Det forekommer også fisk med deformiteter i hoderegionen i sjøvannsfasen, og her er det ofte snakk om deformiteter i overkjeven eller underkjeven. Fisk med overkjevedeformiteter som vi ser over til venstre, kalles fisk med «mopsehode» og fisk med forandringer i underkjeven har fått tilnavnet «papegøyefisk». Som så mange deformiteter har disse ofte sitt utspring i ferskvannsfasen og vil ofte forsterkes betydelig og bli mer synlig i etterkant av smoltifisering og sjøsetting. Dette er kjent, som faser med hurtig lengdevekst og slike perioder har en tendens til å forsterke og synliggjøre deformiteter som er lite synlige mens fisken ennå er i ferskvann.