Maneter



Maneter tilhører gruppen plankton og er flercellede organismer som kalles med en fellesbetegnelse for meso-, makro- eller megaplankton. Maneter er egentlig ikke noen systematisk betegnelse på en gruppe dyr, men en form som finnes hos noen beslektede grupper. Den kroppsformen som beskrives er en gelatinaktig skålformet form som finnes hos ribbemaneter og i stadiet «meduser» hos mange nesledyr. Maneter har nesleceller som er omdannede sanseceller med et sansehår eller en stift på utsiden. Når stiften berøres, skytes det ut en hul nesletråd som inneholder en giftig eller etsende væske som skader, lammer eller dreper fisken. Andre, ofte litt større maneter, tetter til notvegger slik at vannutskiftningen blir redusert, vannet blir oksygenfattig og fisken kan dø av kvelning.


NØKKELFAKTA
NAVN:
Maneter
Årsak:
En rekke typer maneter, de mest vanlige er brennmaneter, glassmaneter, korsmaneter, ribbemaneter og kolonimaneter
TEMPERATUR:
Skjer stort sett i perioder med økning i vanntemperatur og stabilt gode vanntemperaturer
TIDSPUNKT:
I stor grad i de perioder på året hvor det er økende og høye vanntemperaturer, altså vår, sommer og høst
FOREBYGGING:
Anleggsplassering kan ha betydning, dype nøter kan være av fordel, god beredskap for fjerning av maneter
BEHANDLING:
Stopp i fôring kan gjøre at fisken senker seg dypere
INDRE TEGN:
Sjeldent klare funn
YTRE TEGN:
Varierer veldig etter hvilken type det er snakk om. Skader i hud og på gjeller sees ofte.
HOVEDKJENNETEGN:
Mange maneter i vannmassene med tilhørende ytre skader i huden til fisken
SPESIELL OPPFØRSEL:
Enkeltindivider får svekket almenntilstand og svømmer høyt og sakte i merden, ofte ut mot notveggene. Ved massivt angrep kan fisken stå svært høyt og ha utbredte skader i hud og på slimhinner og øyne.

FOREBYGGENDE TILTAK
  • Regelmessig oppfølging av biologisk aktivitet
ANDRE TILTAK
  • Bruk av sand til å fjærne større maneter
  • Bruk av finmasket garn for å fange opp maneter før de når notvegg
  • Bruk av propellstrøm for å fjærne maneter

Bilder - KJENNETEGN

Maneter
Ribbemaneter kalles også kammaneter og står nesledyrene (de andre manetene) nære. Disse utgjør stort sett kun en trussel ved store mengder hvor de kan klogge til notvegger og fiskens gjeller.
Maneter
Glassmaneter har ingen sterk etsevirkning, og heller ingen gifteffekt på fisken, men det har oppstått episoder hvor det har vært så mange maneter i og rundt merdene, at vanngjennomstrømningen har blitt forhindret og hele merder med fisk har dødd av kvelning.
Maneter
Brennmanetene har større etsekraft og med sine lange tråder skader de ofte fisken og påfører den strekmerker på kroppen hvor huden blir ødelagt.


Maneter
Kolonimaneter har vært et stort problem i perioder og fører til større etseskader og giftvirkning på fisken. Det er imidlertid stor variasjon på de negative effektene av denne maneten, avhengig av tid på året.
Maneter
Her ser vi hvordan armene til brennmaneten stråler inn i merden og påfører fisk skade som kommer i kontakt med disse.
Maneter
Dette bildet viser det samme som det til venstre. Armene til brennmaneten stråler inn i merden og kan påfører fisk som kommer i kontakt med disse skader.


Maneter
Når vannet er fylt med en bestemt manet med stor skadepotensiale, kan hele merden komme opp mot overflaten, og de kan alle ha store etseskader etter kontakt med manetene som vi ser på bildet.
Maneter
Dette bildet viser det samme som det til venstre hvor hele merden kommer opp mot overflaten med etseskader på fisken.
Maneter
Hode og snuteparti er ofte rammet siden dette er stedet på kroppen som først bryter vannbanen.






Sist endret: Friday, 9. November 2018, 08:45