Test

Dødsårsaken er alltid knyttet til de første ukene etter sjøsetting, og omfatter all dødelighet hvor fisken bærer tegn til ikke å være ordentlig smoltifisert. Dette gjelder selvfølgelig fisk som har parrmerker og i tillegg er liten, men også større fisk som er kommet for langt i smoltifiseringen og er i desmoltifisering, samt dverghanner som aldri har vært tilpasset et liv i sjøvann. Her går det i praksis kun ut på ytre forandringer og derfor er det viktig å vite hvordan en god smolt skal se ut. En rimelig klar anbefaling i så måte, er at en smolt skal se ut som en sild; svart på ryggen, hvit under buken og sølvfarget på sidene med svartkantede finner. Husk at selv om fisken ikke akkurat ser ut som en sild, så kan den være i smoltvinduet og prestere godt i sjøen.

Bilder - YTRE FORANDRINGER

En fisk med tydelige parrmerker eller såkalte fingermerker er sjeldent tilpasset et liv i sjøvann og vil ofte dø i løpet av de første dagene etter sjøsetting, noe avhengig av hvilke sjøtemperaturer som råder.

En god smolt som har fått tydelige signaler på hvor i årssyklusen den befinner seg, utvikler som regel en flott smoltdrakt. Dette skjer nesten alltid hvis man gir fisken lyssignaler som etterligner en høst og deretter en overgang til vår, sommer og vinter.

Får ikke fisken/fiskegruppen tydelige signaler på hvor den befinner seg i årssyklusen, vil dette påvirke utseendet til fisken. Vi setter fiskegrupper i sjøen og ikke bare enkeltindivider, slik at det er viktig at all fisk i en fiskegruppe som skal sjøsettes samtidig, blir gitt de samme signalene.

Det finnes noen triks man kan benytte seg av for å vurdere om fisken er sjøvannstilpasset. Et av disse er å se under buken på fisken. En fisk som er tilpasset sjøvann har ofte en helt hvit buk uten noen svarte prikker.

Et annet triks er å trekke i brystfinnen til fisken for å se om den lar seg spre som en kinesisk håndvifte. En fisk som ennå er tilpasset et liv i ferskvann har store brystfinner som lett kan spres ut. En fisk som er smoltifisert har en nesten svart brystfinne som er sammenvokst. Brystfinnen lar seg ikke spre med fingrene, slik at den fremstår som mye mindre i størrelse.

Ofte finner man individer i fiskegrupper som har en jevn gulfarge langsmed buken. Disse er ofte ikke helt inne i smoltvinduet. Dette smoltvinduet er ca 250 døgngrader langt og representerer den tidsrammen man har til rådighet for å sjøsette fisken. Setter man ut en fisk før den er kommet i smoltvinduet, vil den ofte slite mye og kan dø.

Hvis fisken holdes for lenge i ferskvann etter at den har kommet inn i smoltvinduet, vil den begynne å tilvenne seg et liv i ferskvann igjen. De første tegnene på dette er litt gulfarge på hodet og gjellelokk, samt at den blir løs på risten.

Her ser vi fisk som er desmoltifisert og som dør kort tid etter sjøsetting. Disse har fått enda mer farge enn før og har mistet mer rist, og har i tillegg ofte svært dårlig finne- og spordkvalitet. Under den blanke risten kommer det ofte frem en mer grønnlig farge.

Det hender at det i en fiskgruppe kommer med liten hannfisk som har gått i kjønnsmodning, disse kalles ofte dverghanner. Disse er ikke tilpasset et liv i sjøvann og tørker hurtig ut etter at de kommer i sjøen. De får et svært rufsete utseende med dårlig finne- og hudkvalitet. Slike dør etter få dager.