Vintersår er en bakteriesykdom som første gang ble beskrevet i Norge og Island på starten av åttitallet. I 1992 ble det vist at bakterien Moritella viscosa kunne fremkalle dette sykdomsbildet. Sykdommen er påvist hos flere fiskearter og opptrer over hele oppdretts-Norge. Sykdommen opptrer vanligvis i vinterhalvåret når det er lave vann- temperaturer, ettersom sårbakteriene trives best når det er kaldt i vannet. Vintersår kan forårsake stor dødelighet på stor og liten laks, og nedklassing ved slakt. Når det først er sår i huden på en fisk vil det koloniseres av en rekke forskjellige bakterier. Det kan være vanskelig å avgjøre hvilke som er årsak til såret og hvilke som er kommet til i ettertid. Moritella viscosa er imidlertid den eneste som har klart å gjenskape kliniske forandringer forenelige med vintersår i smitteforsøk. Fisk som blir angrepet av vinter- sårbakterien får store og små sår fordelt på hele kroppen. Ofte er det på langsidene de fleste sårene forefinnes, og sårene er som regel runde og tydelig avgrensede.
NØKKELFAKTA
Vintersår
AGENS:
Bakterien Moritella viscosa
TEMPERATUR:
Under 7 grader, vinter og vår
TIDSPUNKT:
Vinterhalvåret
FOREBYGGING:
Lite håndtering, lav tetthet i merd og størst mulig fisk gjennom første vinter
SMITTEVEIER:
Horisontalt
Antibiotika kan forsøkes, men fungerer som regel dårlig
INDRE TEGN:
Bleke gjeller. Blek lever som ofte har punktblødninger, ascites, hoven milt, blødninger på nyrekapselen og i nyrekanten.
YTRE TEGN:
Store eller små runde sår
HOVEDKJENNETEGN:
Runde sår med skarpe kanter
SPESIELL OPPFØRSEL:
Økt svimeraktivitet av fisk med sår
FOREBYGGENDE TILTAK
- Vaksine fungerer godt
- Lav fisketetthet i merdene om vinteren
- Størst mulig fisk inn i første vinterperiode
- Godt loddede nøter med stramme notvegger
- Storfisknøter inn i første vinter (fisk bør være over 500 gram)
ANDRE TILTAK
- Antibiotika fungerer stort sett dårlig
- Minst mulig håndtering av fisk under 7 °C
Bilder - YTRE FORANDRINGER
