Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en virussykdom som første gang ble beskrevet i Norge i 1999. Siden den gang har sykdommen spredt seg utover hele landet, og er i dag den hyppigst forekommende diagnosen i norsk oppdrettsnæring. Sykdommen opptrer i hele sjøvannsfasen, men hyppigst 5-9 måneder etter sjøsetting, og fører som regel til moderat dødelighet på merd- og lokalitetsnivå. Sykdommen har de siste årene også opptrådt i settefiskanlegg på yngel og ført til økt dødelighet i ferskvannsfasen i et stadig økende omfang. Selve viruset ser ut til å finnes overalt, og finnes ofte i oppdrettsfisk som ikke viser tegn til sykdom. Det er i tillegg påvist i villaks langs hele norskekysten. Viruset ser ut til å være svært robust og kan transporteres over lange avstander. Overlevelse i sjøvann er ukjent, men man antar at den er god.
NØKKELFAKTA
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse
AGENS:
Piscint reovirus (PRV), Fam. reoviridae
TEMPERATUR:
3 - 18 grader
TIDSPUNKT:
Oftest 5-9 mnd. etter sjøsetting
FOREBYGGING:
Unngå smolt som er bærere av viruset
SMITTEVEIER:
Horisontalt, sannsynligvis også vertikalt
Ingen
INDRE TEGN:
Stuvning i levra som gir gul lever med rød kant, hoven milt, hjertesprekk forekommer, væske i buk, fibrinslør på lever
YTRE TEGN:
Ingen spesielle, slank og tynn fisk som dør
HOVEDKJENNETEGN:
Fibrinslør på leveren og væske i bukhulen
SPESIELL OPPFØRSEL:
Ofte mangel på svimere i merden
FOREBYGGENDE TILTAK
- Vaksine er ikke tilgjengelig ennå
- Unngå å bruke stamfisk som er positive for PRV-virus
- Virusfri smolt
ANDRE TILTAK
- Bruk av funksjonelt fôr kan gi effekt i enkelte tilfeller
- God spredning av fôr, hurtig utfôring
- Unngå håndtering i størst mulig grad
- Redusere episoder med stress
- Ved tvungen håndtering kan sedasjon være av fordel